Hopp til innhold

Flåte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For sjøen i Telemark, se Flåte (innsjø). For krigsflåte, se Flåte (marine).
Kvinne på en flåte for å transportere datteren og geitene
Flåte av eldre type. Bildam i Finland 1948.

Flåte (norrønt: floti, «noe som flyter»)[1] er en hvilken som helst flat farkost uten skrog for transport over vann.[2] En flåte er gjerne et primitivt fartøy av sammenfestede stokker, gjerne enkel flat og bred farkost som stakes fram eller driver på vann.[1] Flåter er en eldgammel transportmåte; naturlig forekommende flåter som sammenflettet vegetasjon og trestykker har blitt brukt til å krysse vann siden menneskehetens morgen.

En flåte holdes flytende på vannet av treverk eller luftfylte beholdere. Flåter kan anvendes både i hav, innsjøer og elver, og er mye brukt i samfunn over hele verden. I Norge kalles en innlands tømmerflåte i vassdragene på Østlandet gjerne for et flak[3] (jf. isflak stor nok til bære en menneske eller),[4] mens flåter også har vært mye brukt i øvrige Europa, Afrika, Midtøsten, og ikke minst i Sørøst-Asia hvor flåter brukes som plattformer for fiske.

Flåte kan også betegne samlet antall skip som eies av en stat, et selskap eller et rederi, jf. handelsflåte, fiskeflåte, tankflåte.[1] Det kan også inngå i andre ord som tømmerflåte, badeflåte, og redningsflåte.[1]

Tradisjonell flåte, fra 1884-utgaven av Huckleberry Finn
En gruppe barn tester sin selvlagede flåte i Brixham i sørlige Devon, Storbritannia.

Før oppfinnelsen av skip og båter kan man tenke seg at de første menneskene i forhistorisk tid sittende over tvers på en flytende tømmerstokk. Man kan tenke seg at når de gjorde det frivillig, valgte de seg ut en passende trestamme, eller samlet sammen siv som ble buntet sammen til en flåte og således skapte den første flytende farkost. Det er uvisst når det skjedde, kanskje for 100 000 år siden eller enda lengre. Antagelig skjedde det ganske likt budumafolket som opp til moderne tid brøt greiner av ambadsjtreet og knytter dem sammen til en liten flåte, og padlet seg med hender og føtter over viker i Tsjadsjøen i Afrika.[5]

Blant de første kjente anvendelser av flåter er bosettingen av Australia for anslagsvis 60 000 år siden. Dette kontinentet har i hele menneskehetens eksistens vært skilt fra Asia via minst 60 km lange, åpne havstykker, hvor de første aboriginene må ha brukt enkle flåter for å komme til det nordlige Australia via små øyer. Australia har to eksempler fra ulike nordlige samfunn, en kalwa og en walba som representerer en navigerbar versjon av en flåte, stabil nok til å passe og støtte en last på toppflaten.[6][7]

En tidlig, enklere versjon av flåten er stokkebåten, som noen steder fikk uthulet stamme (Europa), og andre steder ble festet til en eller to mindre stokker parallelt og utviklet seg til utriggeren (Polynesia). Forskjellen mellom slike stokkefarkoster og tømmerflåter er glidende. Stokkebåt er den eldste båttypen arkeologer har funnet, og dateres tilbake rundt 8000 år til neolittisk tid (bondesteinalderen).[8] En 8000 år gammel stokkebåt ble funnet av arkeologer i Kuahuqiao provinsen Zhejiang øst i Kina og representerer den eldste kjente stokkebåt i Asia.[9] En tilsvarende stokkbåt, 15 meter lang, ble avdekket ved det som en gang hadde vært en liten innsjø i Irland ved Lurgan i grevskapet Galway. Den er fra irsk bronsealder, rundt 2200 f.Kr.[10]

Kjente tømmerflåter omfatter Kon-Tiki (en balsaflåte). Med denne flåte ville Thor Heyerdahl vise at Stillehavet kunne vært befolket østfra, en teori som i ettertid har blitt avvist.

Ellers har flåter i nyere tid vært brukt i elver som er for grunne til å navigeres med skip, som regel til frakt av lettere gods eller passasjerer. Flåteferjer er ikke uvanlig i ferskvann, men sjelden brukt i saltvann. I Norge går eksempelvis en flåte som bilferje på fylkesvei 514 over Fjonesundet i innsjøen Nisser i Telemark, og ferjen kan bære en enkelt bil.

Mark Twain gjorde elveflåtene i USA udødelige i romanene om Tom Sawyer og Huckleberry Finn.

Flåter kan lages improvisert som redningsfartøy. I november 1942 ble kineseren Poon Lim eneste overlevende fra en torpedering av et britisk skip, og overlevde 133 døgn på en tømmerflåte i Sør-Atlanteren.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d «flåte», NAOB
  2. ^ «raft», Merriam-Webster
  3. ^ Bjerkeli, Sverre Anton (2013): «Tømmerdrift med hest som motor» (PDF), Paule, red.: Heftet Ringerike 2013, Foreningen Heftet Ringerike, 85, ISBN 978-82-93113-04-1; s. 18
  4. ^ «flak», NAOB
  5. ^ Lindström, Björn (1961): Skipet, Oslo: Gyldendal norsk forlag, «Den første begynnelsen», s. 9
  6. ^ Payne, David (15. desember 2016): «Rafts», MuSeaUm: Australia’s museum of the sea
  7. ^ Smith, Mariko (15. desember 2021): «First Nations watercraft culture», Australian Museum
  8. ^ «Stenalderens stammebåde», Natmus.dk
  9. ^ Jiang, Leping & Liu, Li (2005): The discovery of an 8000-year-old dugout canoe at Kuahuqiao in the Lower Yangzi River, China, Antiquity.ac.uk
  10. ^ O’Toole, Fintan (7. april 2011): «Bronze Age dugout canoe, circa 2200 BC», Irish Archaeology

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]